Karmapaene i Tibet
Brooke Webb
The 16th Karmapa, Rangjung Rigpe Dorje

Det er umulig å telle antall vesener som bor i alle universene. De er utallige. På tross av at hvert eneste av disse vesenene har Buddhanatur, er det få som har oppnådd oppvåkning; Buddhatilstanden. De som har oppnådd denne tilstanden ansees for å være mer verdifulle enn noen som helst perfeksjon man kan forestille seg. Rekken av de store reinkarnerte Lamaene kjent som ”Karmapaene” eller ”Sorthattlamaene”, er linjeholderne av den dype læren om opplysning som begynte med den store indiske Mahasiddhaen Tilopas fulle erkjennelse. Denne skolen, grunnlagt av Marpa, er i dag kjent som Karma Kagyulinjen, og er oppkalt etter Karmapa selv. Karmapa betyr ”en som utfører en Buddhas aktivitet”. Den høyeste meditative innsikten som overføres i denne linjen heter Mahamudra eller ”Det Store Seglet”. Karmapa er kjent som ”han som kjenner de tre tidene” (fortid, nåtid og fremtid) og er anerkjent som Kongen av Tibets Yogier. Han var også den aller første Lamaen som tok bevisst gjenfødsel i suksessive liv, og dermed startet ”tulkutradisjonen”. Han annonserer alltid sin ankomst når han blir født og han etterlater ofte sine nærmeste studenter med detaljert informasjon om hvordan de skal finne hans neste inkarnasjon.

Karmapas aktivitet begynte for så lenge siden at opplysningen hans fant sted i en annen æon enn denne. I et liv da han var gjenfødt som den yngste sønnen til en konge ved navn Yulko Chong, tilbrakte den fremtidige Karmapa sitt liv med å meditere alene. Han ble kjent som Drangsong (Rishi) Koenpo Chen. Det sies at hans kraftfulle samadhi i meditasjon varte i årevis i strekk. Erkjennelsen hans var så sterk at dakiniene (himmeldansere), de kvinnelige visdomsholderne av buddhistisk tantrisk lære, beæret ham med å lage en krone til ham. Hver og en av dakiniene tok et av sine hårstrå og sammen formet de en svart femkantet krone som de plasserte på hodet hans. Denne visdomskronen er fortsatt uatskillelig fra hver av Karmapas inkarnasjoner, og den sees fra tid til annen av folk med dyp innsikt.

Karmapa tilbrakte mange liv som yogi i India for han ble offisielt kjent som ”Karmapa”. Han var en av de nærmeste studentene til den historiske Buddha Shakyamuni og var kjent som Avalokiteshvara eller Chenrezig (Bodhisattvaen Kjærlige Øyne). I et annet liv var han ”Den Store Bramin”, Mahasiddhaen Saraha. Karmapaene ble forutsagt av Buddha Shakyamuni i Samadhirajasutra. Der står det skrevet at en mann med stor åndelig kraft og ubegrenset medfølelse kom til å bli født 1600 år etter Buddhas bortgang. Videre står det at han kom til å spre Buddhadharmaen over mange suksessive inkarnasjoner og at han skulle bli kjent som Karmapa eller ”Karmaens Mann”. Den store Guru Rinpoche (Padmasambhava), som først brakte buddhisme til Tibet, forutsa også at Karmapa skulle komme. Etter at Marpa som bidro til den ”andre spredningen” av buddhistisk lære i Tibet, ble han etterfulgt av den store yogien Milarepa og han igjen av Gampopa.

Gampopas fremste elev var den første Karmapa, Dusum Khyenpa. Han tilbrakte en stor del av sin tid med å meditere tilbaketrukket i fjellet. I en av hans nimåneder lange tilbaketrekninger hadde han kun det tradisjonelle bomullsklede ”Repa” på seg og utviklet erkjennelsen av ”Indre Varme” (Tummo) ved å faste og meditere. I flere måneder mediterte han i en så liten hule at han bare fikk plass hvis han satt i meditasjonsstilling. Etter at han raskt oppnådde full erkjennelse gjenkjente hans lærer, Gampopa ham som mannen Buddha hadde forutsagt; Karmapa. I samsvar med sin lærers instruksjoner reiste Dusum Khyenpa i hele Tibet og underviste. Han tilbrakte tre somre og vintre på en stein kalt Yabzong og her oppnådde han evnen til å bevege seg gjennom stein og fjell. Det sies at Dakiniene kom og matet ham på et sted ved navn ”flat hvit boulder”, et av Guru Padmasambhavas seter. Karmapa bygde mange klostre i løpet av sin tid. I sitt 56. år (1165) bygget han det store klosteret Kampo Nesnang. Dette stedet er kjent for den store steinen hvor den tibetanske stavelsen ”Ka” oppstår av seg selv, hver gang en ny Karmapa tar gjenfødsel i denne verdenen. En slik stavelse dukket opp i de siste årene av Dusum Khyenpas liv. Han erklærte at det skulle komme mange Karmapaer i fremtiden. Etter å ha delt ut alle sine oppsamlede eiendeler, gikk Karmapa bort året 1196, i en alder av 84 år. Mange meningsfulle relikvier ble funnet etter hans kremering.

Den andre Karmapa, Karma Pakshi (1204-1283) var den første gjenkjente Tulkuen (inkarnert lærer). Som de fleste Karmapaer gjør, hadde Dusum Khyenpa gitt en gruppe av sine studenter, nøyaktige muntlige instruksjoner, med detaljerte fakta om hvordan de skulle finne og gjenkjenne hans neste inkarnasjon. Den andre Karmapas berømmelse var så enorm at selv den kinesiske keiseren fikk høre om hans ekstraordinære evner. Kublai Khan selv, ble fullstendig fascinert av Karmapas åndelige kraft. Syv år etter at han forlot Kublai Khans palass på grunn av de indre stridigheten som fant sted der, forsøkte Kublai Khan å tvinge ham tilbake. Han sendte 30.000 tropper for å arrestere ham. Når Karmapa så dem komme brukte han en tofingret mudra for å lamslå hele hæren. Etter at han frigjorde dem igjen forsøkte de å fange ham og binde ham fast. De oppdaget da at Karmapas kropp ikke hadde noen substans og oppgaven viste seg å være umulig. Karmapa ble tvunget til å drikke gift, men da forvandlet kroppen hans seg til en elv av blendende lys. De dyttet ham utfor et stup, men da han gled ned på en innsjø som lå nedenfor, hvor han ble liggende å flyte. Karmapa ble så brent og denne gangen strømmet vann ut ifra kroppen hans og flammen ble slukket. Kublai Khan ble til slutt Karmapas student, og ga ham all mulig ære. De kinesiske keiserne var faktisk nære og hengivne elever av Karmapa inntil hans ellevte inkarnasjon.

Den tredje Karmapa, Rangjung Dorje (1284-1339) var kjent som en uovertruffen meditasjonsmester. Han brakte ny innsikt og intellektuell forståelse av buddhistisk praksis. Han forenet også Kagyulinjens Mahamudrapraksis med Maha Atilæren som brukes i Nyingmalinjene. Det er forutsagt at 1000 Buddhaer kommer til å oppstå i denne æonen. Den tredje Karmapa forutsa at han selv kom til å bli den sjette av disse Buddhaene. Denne forutsigelsen av at Karmapa vil oppnå Buddhatilstanden finnes også i Buddha Shakyamunis lære, i en sutra som heter ”Den Heldige Æonen”. Den historiske Buddha Shakyamuni var den fjerde Buddhaen og Maitreya vil bli den femte.

Den femte Karmapa, Teshin Shegpa (1384-1415) ble invitert av den daværende keiseren av Kina, Yung Lo. De første 22 dagene av sitt besøk demonstrerte han forskjellige mirakler hver dag. Keiseren var så imponert at han ble en hengiven elev, han mediterte flittig og utviklet dyp innsikt. I en seremoni så Yung Lo den sorte kronen sveve over Karmapas hode. Han innså at dette var en dyptgripende velsignelse og at det faktum at han var i stand til å se den, var en indikator på hans egen åndelige utvikling. Med Karmapas tillatelse fikk han laget en perfekt kopi av kronen slik at alle mennesker kunne ha nytte av den. Kronen var fortsatt i den 16. Karmapas besittelse da han døde. På det nåværende tidspunkt antas den å være i Rumtekklosteret i Sikkim, som nå bevoktes av den sikkimesiske hæren på grunn av konflikter innad i Kagyulinjen. Selv denne kopien sies å være så kraftfull at den kan overføre opplysning til de som ser den.

Den åttende Karmapa Mikyo Dorje (1507-1554), i liket med de fleste Karmapaene reiste seg opp umiddelbart etter sin fødsel og erklærte, ”jeg er Karmapa, jeg er Karmapa”. I en alder av en og en halv måned erklærte han igjen, ”Emaho, ikke tvil på meg for jeg er Karmapa”. Da han var fire måneder gammel fortalte han en av sine elever fra sin forrige inkarnasjon, nøyaktig hvilke instruksjoner han hadde gitt ham på den tiden. Lama Sonam Rinchen spurte Karmapa da han var fem år gammel, hvem han egentlig var. ”Noen ganger er jeg Padmasambhava, noen ganger er jeg Saraha og andre ganger er jeg Karmapa”, svarte han. Akkurat som med vår nåværende Karmapa, ble det også i Mikyo Dorjes ungdom presentert en annen Karmapakandidat. Da det ble sjekket om han var i stand til å velge ut sin tidligere inkarnasjons eiendeler fra en enorm mengde identiske gjenstander, valgte han raskt de riktige eiendeler og beviste hvem han var. Mikyo Dorje var en svært dyktig kunstner, og behersket malerkunst, treskjæring og steinhugging. Han grunnla også en skole for thankamaling (maling på tradisjonelle tibetanske ruller). Statuene han hugget ut hadde unektelig påfallende menneskelige trekk. En av statuene hans, et selvportrett som på det nåværende tidspunkt oppbevares på Rumtekklosteret vises fram med en liten marmorbit som var igjen da statuen ble utformet. Karmapa klemte ganske enkelt marmorbiten sammen i hånden sin og i dag har steinen den perfekte formen til Karmapas hånd. Det fortelles at han en gang laget en statue av seg selv og etterpå spurte statuen om den lignet ham. Statuen svart at selvfølgelige gjorde den det.

Den 16. Karmapa, Rangjung Rigpe Dorje (Den Ønskeoppfyllende Juvel) ble født i Denchok i provinsen Derge i Øst-Tibet i 1924. Han ble funnet nøyaktig i samsvar med det forutsiende brevet hans tidligere inkarnasjon hadde etterlatt. Når den 16. ”Ka-bokstaven” oppsto på steinen ved Kampo Nesnang var den større enn noen av de andre.

Den 16. Karmapa begynte sin opplæring på klosteret Palpung og mottok instruksjoner i Tantra, Sutra, Naropas Seks Yogaer samt Mahamudra. Hans hovedlærere var Situ Pema Wangchuk og Jamgon Palden Khyentse Oser. I 1931, i en alder av syv år, utførte han sin første Sorte Kroneseremoni. Tusener bevitnet denne forbløffende hendelsen. Det sies at det regnet blomster og at himmelen var fylt av regnbuer.

Under sine reiser til en rekke klostre i Tibet besøkte Karmapa Lhasa for å møte H.H. den 13. Dalai Lama. Idet Karmapa gjorde glidefall spurte Dalai Lama hvorfor Karmapa ikke hadde tatt av seg hatten sin, som var vanlig skikk og bruk i Tibet. Dalai Lama innså ikke at han faktisk så Karmapas åndelige krone som alltid svever over hodet hans. Selv da han var ganske ung ble den 16. Karmapas kraft vel kjent nær og fjern. Da han var elleve for eksempel, ble det nedskrevet at han hadde tatt sin tjeners sverd og knyttet det opp i en knute.

Den 16. Karmapa utførte sin kraftfulle aktivitet i hele Tibet, Bhutan, Nepal, Sikkim, India samt deler av Kina. Han tilbrakte tiden sin med å studere hos store mestre, undervise samt holde Sorte Kroneseremonier for alle veseners beste. Karmapa bærer den fysiske kopien av sin åndelige krone under den Sorte Kroneseremonien. Når han bærer denne kronen, forenes han med Buddhaen av Medfølelse, Kjærlige Øyne (Chenrezig) og overfører et intenst og svært kraftfullt velsignelsesfelt, og åpner opp de dypeste nivåene av innsikt og visdom for de som er til stede. Det sies at bare synet av kronen hans frigjør en fra gjenfødsel i de lavere eksistensverdenene for alltid.

Mens de fleste inkarnasjoner oppdages ved forskjellige former for forutsigelse, gjorde Karmapa det på en annen måte. Gjennom sin meditasjon kunne han se hvor de høye inkarnerte lamaene skulle bli gjenfødt. En gang sendte han en gruppe av sine studenter for å finne reinkarnasjonen av Jamgon Kongtrul Rinpoche. Karmapa oppga den nøyaktige beliggenheten, fødselstiden samt antall familiemedlemmer, nemlig syv. Studentene hans kom tilbake fra sin lange reise til Lhasa og erklærte at alt Karmapa hadde sagt var sant bortsett fra at familien hadde seks medlemmer og ikke syv. Karmapa forklarte dem at det gjenværende familiemedlemmet var inni moren. Dette viste seg å være tilfellet.

I 1959 advarte Karmapa alle sine tilhengere og faren ved den kinesiske okkupasjonen, som da var i full frammarsj. I februar det samme året tok Karmapa med seg 160 av sine tilhengere fra setet sitt ved Tsurphuklosteret, og dro til Bhutan. De tok med seg de aller helligste skattene og relikviene fra Tsurphu, som hadde blitt bevart der i flere århundrer. Noen av Karmapas studenter var frihetskjempere som beskyttet Tibet under den kinesiske invasjonen. Soldater fra denne lille gruppen rapporterte at de hadde blitt beskytt på kloss hold av kinesiske soldater. Frihetskjemperne bar beskyttelsesbelter fra Karmapa og spiste spesielle beskyttelsespiller som de fikk av Karmapa, hver dag. De rapporterte kulene gikk rett igjennom og brente klærne deres, men rørte aldri kroppene deres. Under flukten over de snøkledde fjellene til India, så medlemmer av Karmapas følge kinesiske krigsfly flygende rett over dem. Den store gruppen av munker var ikledd tradisjonelle røde kapper, og var umulig å ta feil av i den hvite snøen, men pilotene så ikke ut til å se dem i det hele tatt.

Karmapa var en vakker mann. Det er ikke mulig å beskrive egenskapene hans med ord. Han var en ekte Chenrezig. I hans nærvær forandret alles sinn seg. Alle utviklet umiddelbar hengivenhet til ham. Når man hadde sett ham en gang, ville man se ham igjen og igjen.

-Lopon Tsechu Rinpoche

Kongefamilien av Sikkim, lojale tilhengere av Karmapa, tilbydde ham et permanent sted i landet sitt. Med finansiell støtt fra regjeringene i Sikkim og India ble Karmapas nye sete, Rumtekklosteret, bygget i 1966. I 1974 foretok Karmapa det første av flere besøk til Vesten, inklusive Europa, Canada og USA, hvor han igjen ga atskillige Sorte Kroneseremonier.

Den 16. Karmapas overbevisende nærvær ga dyptgripende og varig velsignelse til alle som kom i kontakt med ham. Han sa selv at man kan kjenne en Buddha på hans latter, og det sies at man kunne høre det flere hus bortenfor når Karmapa lo, og det gjorde han hele tiden. Han visste på forhånd når noen var på vei til ham, uansett hvor langt unna de var, og forberedte alltid deres ankomst. Til tider demonstrerte han en fullkommen evne til å kommunisere med dyr. Under et kurs i Europa satt en stor svart fugl seg ved vinduet utenfor der Karmapa underviste og banket på ruten med nebbet sitt. Karmapa ba om at den ble sluppet inn. Den fløy rett til Karmapa som så annonserte at fuglen hadde fortalt ham at to andre fugler var fanget i en låve noen kilometer unna. Karmapa sendte to av sine tilhengere for å undersøke saken nærmere. Da de ankom låven fant de de to fuglene og befridde dem. Under en mellomlanding på en flyplass, slapp Karmapa et par hundre av de fuglene som ofte reiste med ham fri. Dette bekymret turkoordinatorene hans svært. Karmapa forklarte at de trengte mosjon. Rett før avgang klappet Karmapa i hendene, og fuglene fløy tilbake i burene sine, uten at noen ble forsinket.

Det var under et besøk i Amerika, mens han var i Chicago i 1981 at Karmapa gikk bort. I løpet av de syv ukene mellom hans død og kremering, krympet Karmapas kropp seg av seg selv, til den var på størrelsen av et lite barn. Han ble kremert i Rumtek i Sikkim. Etter hans kremasjon ble det funnet forbløffende relikvier inni kremasjonsstupaen. Noen av beina fra kroppen hans hadde formet seg selv til perfekte Buddhabilder. Under kremasjonen hadde en sirkelformet regnbue oppstått rundt solen, på en klar, blå himmel. Mens Karmapas kropp brant, rullet en gjenstand ut av flammen og fram til kanten av stupaen, der hvor Lopon Tsechu Rinpoche sto. Gjenstanden ble raskt undersøkt og viste seg å være Karmapas øyne, tunge og hjerte. De var samlet i ett og ble gitt av Karmapa til Lopon Tsechu Rinpoche som en gave av relikvier som skulle bevares. Tradisjonelt indikerer en slik hendelse at kropp, tale og sinn har kommet sammen for å bevares som relikvier, og at de bærer intens, opplyst overførsel og velsignelse til det beste for alle vesener inn i fremtiden. Denne hendelsen skjer bare med de aller høyeste buddhistiske yogiene. Nøyaktig det samme skjedde da både Gampopa og den andre Karmapa ble kremert.

 
Gjenkjennelsen av den 17. Karmapa

Letingen etter reinkarnasjonen av den 16. Karmapa har vært preget av alle slags hindringer. Den følgende historien forteller imidlertid hvordan han ble funnet, gjenkjent og brakt til frihet ut av Tibet. Den fortelles så nært opp til de kjente fakta som mulig, men noe informasjon er fortsatt ikke tilgjengelig.

Umiddelbart etter den 16. Karmapas død, kontakten Shamar Rinpoche, en av Karmapas sentrale linjeholdere, instinktivt en viss annen Kagyulama angående Karmapas gjenfødsel. Denne personen ga ikke Shamar Rinpoche noen informasjon på det tidspunktet. I følge Shamar Rinpoche tenkte han på denne personen ustanselig. Senere ble Shamar Rinpoche kontaktet av flere andre folk angående denne Lamaen og de mistenkte også at han var i besittelse av et brev eller informasjon fra den 16. Karmapa.

I 1985 bodde Shamar Rinpoche i New Delhi i India, hvor han bygget Karmapas nye kloster, Karmapa International Buddhist Institute. Han ble besøkt av en stor Lama fra Sakyalinjen, Chobgye Tri Rinpoche, som er fra Katmandu i Nepal. Chobgye Tri Rinpoche uttrykte et presserende behov for møte Shamar Rinpoche og ga ham følgende informasjon: ”Kort tid før Karmapa, Rangjung Rigpe Dorje gikk bort, hadde jeg en drøm tidlig en morgen. Karmapa bar dharmakappene og gikk rundt stupaen i Bodhnath. Han så syk og svak ut. Jeg ble tris og jeg gråt i drømme. Kort tid etter det gikk Karmapa bort.” Videre fortalte han Shamar Rinpoche at han hadde en annen drøm om Hans Hellighet, en tidlig morgen, et par dager før han kom til Delhi: ”Hans Hellighet bar de gule dharmakappene og gikk rundt en stupa. Fargen på kappene hans var svært klar og strålende. Han bar Gampopahatten og var lystig.” Om ettermiddagen, på den samme dagen han hadde hatt denne drømmen, ble Chobgye Tri Rinpoche besøkt av en slektning fra Lhasa. Slektningen hadde med seg et fotografi av et lite barn som var meget godt kjent i Lhasaområdet for å ha sagt, ”jeg er Karmapa”.

Det var derfor Chobgye Tri Rinpoche hadde kommet for å møte Shamar Rinpoche i Delhi. Når Shamar ble fortalt hele historien følte han at han burde forsøke å finne ut mer om den lille gutten. Chobgye Tri Rinpoche hadde da sagt til Shamar Rinpoche, ”Du må ikke ta noen avgjørelse på bakgrunn av det jeg har fortalt deg. Avgjørelsen må selvfølgelig tas på basis av instruksjoner gitt av 16. Karmapa, samt klarsynet og opplevelsene til høyt kvalifiserte åndelige mestre. Jeg kjente imidlertid at jeg skulle komme og fortelle dette siden du er Shamarpa. I hele historien til Karma Kagyuskolen av tibetansk buddhisme, har det vært kjent at Shamarlamaene og Karmapalamaene ansees som uatskillelige.”

Shamar Rinpoche ble gitt et fotografi av den gjeldende gutten, tatt da han var omkring tre år. I begynnelsen av 1987 ba Shamar Rinpoche Lopon Tsechu Rinpoche, som er kjent som en moderne Mahasiddha, om å besøke gutten i Tibet, uten å la noen få vite at Shamar Rinpoche hadde bedt ham om å gjøre det. Gutten bodde i et område av Lhasa kalt Bakhor, sammen med sin familie. Faren var en gjenkjent reinkarnert Lama fra Nyingmalinjen, ved navn Mipham Rinpoche. Barna i familien hans var allerede velkjent for å være uvanlig begavede.

Lopon Tsechu møtte familien uten at noen lot merke til hva han drev med, og dro så tilbake til Delhi med detaljert informasjon. Lopon Tsechu Rinpoche rapporterte at faren, Mipham Rinpoche tilsynelatende var en reinkarnasjon av en stor Nyingmamester som også hadde vært i forbindelse med Karma Kagyuskolen. Lopon Tsechu Rinpoche fant ut at faren var i besittelse av den tidligere Mipham Rinpoches religiøse objekter og brever. Blant disse brevene var det tilsynelatende et brev, skrevet av hans forgjenger, hvor det står at han vil få en sønn ved navn ”Rigpe Yeshe Dorje” i sin neste reinkarnasjon. En del av navnet, ”Rigpe Dorje” kan være forbundet med den avdøde 16. Karmapa, ”Rangjung Rigpe Dorje”. Da faren ikke ville gi fra seg brevet, kontaktet Lopon Tsechu Rinpoche en annen lama som var en god venn av faren og som overtalte ham til å la brevet bli kopiert for hånd. Det opprinnelige brevet er fortsatt i Mipham Rinpoches besittelse, og Shamar Rinpoche fikk en verbatim håndskrevet kopi av Lopon Tsechu Rinpoche.

Informasjonen han hadde samlet så langt, bestemte Shamar Rinpoche seg for å holde for seg selv. Han sendte faktisk en annen person for å undersøke den unge gutten. Denne personen kom tilbake med den samme informasjonen, men med en interessant historie i tillegg. Barnet, som het Tendzin Khyentse, ble tatt med ut en dag, av en nær venn av Mipham Rinpoche. De dro til Jokhangtempelet i Bakhor som har en svært berømt Buddhastatue. Vennen bar rundt på Mipham Rinpoches sønn mens han gikk rundt tempelet. Han lot med ett merke til at en folkemengde hadde samlet seg inne i tempelet. De gikk inn og så en tydelig berømt lama male gull på ansiktet til Buddhastatuen. De besøkende ble fortalt at denne lamaen hadde kommet fra India. Farens venn satt gutten ned, som umiddelbart løp opp til lamaen og spurte, ”Kjenner du meg igjen?” Lamaen svarte, ”Nei”. Barnet snudde seg og gikk tilbake til farens venn og de to dro tilbake til guttens foreldre. Da de kom tilbake og fortale historien ble familien nysgjerrig. De forhørte seg og fant ut at lamaen var Gyaltsap Rinpoche, en av Karmapas regenter og en berømt linjerholder i Kagyuskolen. De bestemte seg for å dra og besøke ham og ville ta sønnen sin med seg, men gutten fortalte dem, ”Jeg ønsker ikke å møte ham, fordi han kjenner meg ikke igjen.” Dette var historien den andre av Shamar Rinpoches utsendinger tok med tilbake.

En tredje person ble sendt i hemmelighet av Shamarpa til Lhasa for å undersøke barnet. Mipham Rinpoche hadde alltid åpent hus, fordi han ustanselig ble bedt om å utføre Mo (forutsigelser) og var svært berømt for dette i området. Idet han gikk inn i huset møtte utsendingen den unge gutten, som umiddelbart sa, ”du har kommet får å lete etter meg.” Etter dette følte Shamarpa at denne gutten faktisk kunne være den nye Karmapa, og han gikk inn i tilbaketrekning for å meditere. Tidlig om morgenen den syvende dagen av tilbaketrekningen, rapporterte Shamar Rinpoche at den avdøde Karmapa hadde vist seg for ham i en drøm. Karmapa satt på et lavt sete og utførte et bestemt ritual brukt for å frigjøre de som er alvorlig syke eller døde. Karmapa fortalte så Shamar Rinpoche, ”Jeg har frigjort den personen jeg skulle frigjøre. Nå vil jeg dra dit du vil at jeg skal dra.”

Dagen etter rapporterte Shamar Rinpoche at han ustanselig hadde gjort ønsker til sin jidam og at han senere hadde hatt nok en drøm. I denne drømmer konsekrerte Shamar Rinpoche en Buddhastatue. I slike seremonier er det vanlig at lamaen kaster ris mot den gjenstanden som konsekreres, i dette tilfellet en Buddhastatue. Riskornene som han kastet multipliserte seg og ble til et regn av riskorn som falt ned over Buddhastatuen. I tillegg var det utallige andre Buddhastatuer som sto bak statuen, og i midten av dem sto det en enorm smørlampe, fylt til randen med smør. I sentrum av denne lampen, der hvor flammen vanligvis er, var det noe Shamar Rinpoche beskrev som en lyspære av hvitt strålende lys.

På bakgrunn av denne drømmen, bestemte Shamar Rinpoche seg for å besøke Lhasa selv. Da han ankom Tibet, ble det tydelig at han ble forfulgt. Han lot som om han var en turist, og besøkte et turiststed ved navn Namtso og dro så raskt tilbake til Katmandu. Herfra sendte Shamar Rinpoche en tiltrodd kollega, Lama Tsultrim Dawa, for å utføre forskjellige orakler ved forskjellige hellige steder, inklusive en steinflate hvor et bilde av den opplyste gudinnen Tara har oppstått av seg selv. Hver eneste forutsigelse indikerte en bekreftelse på at gutten ”Tendzin Khyentse” fra Lhasa er Karmapa.

Basert på Shamar Rinpoches avgjørelse, ble Tendzin Khyentse gjenkjent som Karmapa og brakt til New Delhi i India. Han mottar nå en fullstendig åndelig og akademisk opplæring under de forskjellige lærerne ved KIBI.

I mars 1996 reiste undertegnede sammen med mange andre til India hvor vi møtte Karmapa Thaye Dorje. Denne hendelsen skulle vise seg å være en dypt berikende opplevelse for samtlige av oss. På tross av at han kun var 13 år gammel, demonstrerte han dyp selvtillit og tilstedeværelse. Karmapa hadde påtatt seg lederrollen sin på en fullstendig moden og voksen mote. Man så ham gi råd og ta avgjørelser for folk som ofte var fire ganger eldre enn ham. Hans varsomme selvtillit virket fullstendig naturlig og uaffektert. Man kunne ta og føle på den dype respekten hjelperne og lærerne hans hadde overfor ham. Enhver tvil om hvorvidt han er Karmapa eller ikke ble fullstendig fjernet når vi mottok hans velsignelse ved lett å berøre toppen av hodene våre. Etter velsignelsen hans strålte verden med fryd og klarhet, en opplevelse om ikke kan forklares med ord. Karmapa mottok både store grupper og enkeltpersoner, den ene etter den andre, ofte i timevis i strekk. Han så aldri ut til miste sin myke fremtoning og konsentrerte nærvær.

I løpet av besøket ble det avholdt en seremoni for ære Karmapa og for å anerkjenne hans uovertrufne egenskaper. Representanter fra hele verden forærte ham gaver, høvelige for en universell monark. Han ble gitt gaver som representerte kropp, tale og sinn og han ga dem vennlig tilbake. Han ga så sin første innvielse, nemlig Tusenarmet Chenrezig (Medfølelsens Buddha). Formelt symboliserte dette begynnelsen av hans aktivitet på alle nivåer for å gagne vesener i hele verden. Den 16. Karmapas nærvær var som et fjell av kraft. Han ble spurt ved et tilfelle og den 17. Karmapa kom til å bli like kraftfull. Han antydet at hans neste inkarnasjon også ville ha et sterkt beroligende nærvær fordi verdenen på den tiden allerede ville ha blitt meget forstyrret.

Denne historien om Karmapas liv er selvfølgelig ytterst forkortet. De fargerike detaljene i alle hans liv, ville ha fylt mange bind. Innholdet i en slik biografi ville virke så fantastisk at det nesten ville fremstå som utrolig og bortenfor fantasien til den gjennomsnittlige sunne skeptiker. Karmapas massive kraftfelt bærer en fantastisk velsignelse som oppleves selv i dag for alle de som deler det sterke ønsket om å gagne alle andre, uten unntak.


BUDDHISM TODAY, Vol.2, 1996. Copyright ©1996 Kamtsang Choling USA.